Eivind Buene: Garland - Det norske kammerorkester

 

I sitt jubileumsår utgir Det Norske Kammerorkester fire av Eivind Buenes musikkstykker i utsøkte fortolkninger, under ledelse av orkesterets kunstneriske dynamo gjennom 40 år – Terje Tønnesen. Eivind er den nålevende komponisten som har skrevet flest verker for Det Norske Kammerorkester – noe han knapt hadde tenkt seg da han hørte dem spille ny musikk som 17-åring.

«Ett minutts stilhet over tapt tid»

Tittelsporet Garland (for Matthew Locke) er skrevet for og urfremført av Birmingham Contemporary Music Group, og tar utgangspunkt i renessansekomponisten Matthew Locke (1621-77). «Musikken hans representerer en slående dobbelthet: På den ene siden en melankolsk følelse av avslutning, av en æra som ender. På den annen side en uttrykksvilje, som om musikken selv kjemper mot denne avslutningen med ren og ukuelig vitalitet.» Buene lar Locke få det siste ordet i stykket «med en stemme vi bare så vidt kan høre der inne i historiens sus.» I verket Palimpsest utforsker komponisten forskjellige formgrep i miniatyr – før han mot slutten av stykket lar alle disse lagene gjennomlyse hverandre.

Hallusinasjon

Eivind beskriver Langsam und Schmachtend som en hallusinasjon over det første minuttet av Richard Wagners opera ‘Tristan og Isolde’. Tittelen er Wagners tempobetegnelse på forspillet til operaen, og i arbeidet med verket kom Eivind på sporet av en historisk bevissthet som ble viktig for hans musikk. Litteratur er også sentralt for Eivind, og stykket Stilleben ble skrevet for Det Norske Kammerorkester i en periode der han leste Don DeLillos ‘The Body Artist’. I denne musikken blir et fragment fra vårt felles musikalske minne forvrengt og forvridd, som en serie med underlige kroppslige gester. Objektet viser seg til slutt å være 2. sats av Mozarts klaverkonsert nr. 17.

Eivind Buene (1973)

Buenes musikk har i de siste årene blitt framført av Oslo-filharmonien, Bergen filharmoniske, KORK, Ensemble Intercontemporain, Oslo Sinfonietta, Det Norske Kammerorkester, Cikada, og mange fler. I år skriver han for toppensemblene London Sinfonietta og Ensemble Musikfabrik, med fremføringer på flere internasjonale festivaler og under Festspillene i Bergen. I 2018 urfremfører Oslo-filharmonien et nytt verk med tekst og musikk. Buene arbeider også med jevne mellomrom med improviserende musikere, og utvikler nye arbeider i skjæringspunktet mellom improvisasjon og klassisk notasjon. Han har en rekke plateutgivelser bak seg, blant annet Possible Cities/Essential Landscapes, som han mottok Spellemannpris for i 2012. I tillegg til musikk har Buene skrevet tre romaner og en essaysamling – siste roman, ‘Oppstandelse’, ble utgitt i 2016.